What is Scandi Beauty?

↓ Scandi-Beauty, nytt ord for en enkel hudpleierutine inspirert av skandinavisk natur og skandinaviske kvinners ønske om enkelhet.

Scaninavian Beauty trenden, også kalt Scandi Beauty er den nye trenden innen hudpleie i 2020.

Scandi Beauty handler om å ikke overbehandle huden men bruke naturlige, rene produkter med svært høy effekt og synlige resultater.

Vi i Scandinavian Beauty applauderer naturlig nok denne trenden!

 

 

Under her kan du lese en artikkel fra Dagens Næringsliv - april 2020:

↓ Scandi-Beauty, nytt ord for en enkel hudpleierutine inspirert av skandinavisk natur og skandinaviske kvinners ønske om enkelhet.

– Huden ble jo bedre, sier Sofie Danbolt Tveter (18).

Skoleeleven fra Langhus i Nordre Follo hadde i utgangspunktet helt grei hud, men da hun begynte på videregående skole for et par år siden, begynte venninnene å snakke varmt om koreansk hudpleie. Hun ble sugd inn i en verden av sminkeinfluensere og rimelige koreanske produkter med naturlige, effektive virkestoffer som ved riktig bruk skulle gi en hud så glødende, glatt og klar at den nesten så ut som glass.

– Jeg fikk glattere hud, jeg greide å oppnå den glasshuden jeg hadde lyst på. Det var jo gøy, sier Tveter.

Men selv om en av faktorene som lokket henne til å kjøpe koreansk hudpleie på nett var den lave prisen i forhold til vestlig kosmetikk, ble det dyrt i lengden for en skoleelev.

– Jeg brukte kanskje 10.000 kroner i året, sier hun.

Tid tok det også, med innfløkte renseprosesser og påsmøringsrutiner. Samtidig som det ble mer og mer snakk om bærekraft rundt henne, svirret det masse motstridende informasjon rundt på videoer, nok til at hun begynte å stille spørsmål ved om prosessen var verd det.

Svaret var nei. Hun kunne isteden bruke tid og penger på å sove mer, spise frokost, og spise ute med venninner.

– Det huden min likte best, var en toner og en fuktighetskrem og et vitamin C-serum, det er det jeg bruker om morgenen, i tillegg til en BHA-syrepeeling. Jeg vil si huden er akkurat lik som da jeg brukte ti-trinnsregimet, sier Tveter.

 

HUDPLEIEDIETTEN

På engelsk skriver skjønnhetsbloggere og journalister om «The Skin Care Diet» og hudfaste. Det har ingenting med kosthold å gjøre. Det handler om å sette toalettmappen på slankekur: å la en hud som er blitt overstimulert og stresset, få lov til å hvile – i håp om at huden skal gjenvinne balansen.

Selv koreanerne, som de seneste årene har inspirert vestlige kvinner til de mest innfløkte hudpleierutiner, har begynt å trappe ned, skriver det amerikanske skjønnhetsmagasinet Allure.

Nå erstattes «K-Beauty» av «Scandibeauty», der det enkle viser seg å være det beste, ikke bare for huden, men også for miljøet.

Hudpleiedietten handler for mange også om bærekraft, ikke bare utseende. Hvor mange produkter skal man ta med seg inn i livet, hvor mange kjemiske stoffer skal en skylle ut i naturen, hvor mange tomme tuber og krukker skal havne på dyngen etter ens eget jag etter den perfekte huden?

Å minimere antall hudpleieprodukter er altså noe av det mest tidsriktige å gjøre for huden i 2020, stikk i strid med de senere årenes komplekse hudpleietrend.

 

FAKTA:K-BEAUTY

Koreansk hudpleietrend med ti daglige eller nesten daglige steg skal gi såkalt glasshud – en hud så klar og ren at make-up er overflødig.

 

ØSTLIGE SKJØNNHETSVANER

Den asiatiske trenden hvor kvinner sikrer seg den såkalte glasshuden ved hjelp av et daglig ti-trinnsregime, inkludert dobbel rens, serumer, essenser, masker, skrubber og solkrem, veltet innover Vesten for en håndfull år siden.Det prisverdige målet var en hud så klar, frisk og glødende at underlagskrem og dekkstift er overflødig.

Også vestlige produsenter har hevet seg på. Få hudpleieserier med respekt for seg selv står uten et serum. Det kanadiske selskapet Deciem har for eksempel produsert flere hudpleieserier der flaskene ser mer ut som en laborants ingredienshylle enn skjønnhetspleie. Det er estere, syrer og vitaminer, mineraler og peptider, som det er opptil hver enkelt kunde å kombinere etter behov.

 

– Det har vært en kraftig økning i hudpleie i noen år nå. Forbruket av hudpleieprodukter steg med 5,3 prosent i Norge i 2018. Det er ganske mye, sier Finn Rasmussen (53), administrerende direktør i Kosmetikkleverandørenes Landsforening.

Økningen skjer i salg av de dyrere produktene. I 2018, som er de siste tilgjengelige tallene, brukte norske kvinner mellom 15 og 74 år 3,3 milliarder kroner bare på rense- og hudpleieprodukter, i snitt 2100 kroner per kvinne.

I mange år har norske forbrukere konkurrert med sveitserne om å bruke mest penger på hud og kosmetikk, nå har vi gått forbi dem – og det er mer eksklusive produkter som drar beløpet opp, ifølge Rasmussen.

 

FRISK MINIMALISME

– Mange har en hud som strengt tatt ikke trenger særlig stell i det hele tatt, hadde det ikke vært for at de ønsker å se litt fjongere ut fra naturens side, sier Claus Lützow-Holm (64), hudlege og dr.med.

På sitt legekontor på Majorstuen i Oslo jobber han kun med medisinske hudproblemer, og undersøkte i sin medisinske doktorgrad effekten av vitamin D og A på huden.

– Det meste man gjør med frisk hud, er for å få den til å se ut på en annen måte. Man ønsker en glatt hud, en fuktig hud, og det er forskjellige stoffer som binder vann i huden og fettstoffer som legger seg utenpå og får den til å se fuktigere ut. Den gløder litt, og ser friskere ut, sier Lützow-Holm.

 

FAKTA:HUD

Kroppens overflate og menneskets største organ

Den beskytter mot ytre påvirkning og opprettholder indre likevekt.

Er bygget opp av tre lag: Underhuden, lærhuden og overhuden.

Har også talg- og svettekjertler.

Overhuden fornyes kontinuerlig i en syklus som tar tre til fire uker.

Overhuden har ikke blodkar.

Hudproblemer kommer til syne i overhuden.

– Men de virker veldig langt ute i huden. De kommer aldri lenger inn enn en tiendedel av den første tiendedelen av huden. De har synlige effekter som folk setter pris på, og har ingredienser som ikke er farlige for kroppen – men de kan irritere huden og gi allergier, fortsetter han.

 

HUD ER HELSE

Hud er mer enn skjønnhet. Hud er helse, hud er velvære. Huden som omslutter oss er vårt største organ. Vi viser ansiktet til alle, og det er utsatt for vær, vind, sol, støv og tørr inneluft.

Noen får hudsykdommer og lidelser. Men alt setter sine spor, også på frisk hud. Rynker og pigmentflekker. Grove porer, utslett og kviser, sprukne blodårer og arr, som kan skjemme, smerte og klø. Den rene, slette huden er den hellige gral som er få forunt å oppnå etter barneårene, og det er big business å forsøke å forbedre den.

– Idealet er babyhud, men det er det dessverre bare babyene som har, sier Claus Lützow-Holm.

Betalingsviljen i Norge er høy. Vi legger også igjen betydelige summer hos frisører og andre skjønnhetspleiere. De sist tilgjengelige tallene fra Statistisk sentralbyrå viser at markedet for dette vokste fra 8,9 milliarder kroner i 2013 til 10,6 milliarder kroner i 2017, en vekst på 19 prosent

Og nå skjer det kanskje noe med hva vi vil bruke pengene våre på.

 

Nytt ord for en enkel hudpleierutine inspirert av skandinavisk natur og skandinaviske kvinners ønske om enkelhet.

 

SCANDIBEAUTY

– Den koreanske trenden kom til Sverige for fire–fem år siden. Men parallelt med den vokste en mottrend, hvor forbrukerne stilte spørsmål ved mengden produkter. Hvor mange produkter trenger man, hvor økonomisk er det, og er det mulig å forsvare i et bærekraftsperspektiv? sier Emma Bergquist i det svenske selskapet Tree of Brands, som distribuerer økologiske hudpleieserier.

– Folk flest vil ha enkel hudpleie. De vil vaske ansiktet og ta på en krem. At det er nærprodusert er også viktig. Svenske merker går utrolig bra. Det er scandibeauty som kommer, sier Bergquist og ramser opp en rekke merker, både svenske, danske og norske.

Katrin Bjørnstad Kotsbak, markedssjef for hudpleiesegmentet i Orkla, bekrefter hva den jevne norske kvinne ønsker seg:

– Hun vil ha fuktighet. Enkle dagkremer, som ikke er altfor kompliserte, men som hun ser fungerer. Hun vil ha en ganske enkel rutine. Det er mange som har kjøpt inn produkter til en komplisert rutine som de ikke følger.

 

PENGER OG TID

Sykepleieren Rakel Olsen var bare 24 da hun begynte å kjenne et behov for å gjøre noe med huden, som føltes tørr og stresset av sykehusluften hun jobbet i.

Hun dukket ned i hudpleieverdenen, som hun uttrykker det selv. Hun kjøpte kremer og serumer i dyre dommer og besøkte jevnlig hudpleieklinikker for å få lindrende behandlinger. Men huden ble ikke bedre. Den ble verre.

– Så ble jeg plaget av atopisk eksem på vinteren, så fikk jeg pigmentflekker og huden ble bare mer og mer sensitiv. Problemene ble bare forsterket, jo flere behandlinger jeg fikk, sier Rakel Olsen ti år senere.

Hudpleiere anbefalte sterke produkter som skulle få huden bra etter en periode med flassing, og behandlingene med masker og strøm føltes bra der og da, men alle løsninger var midlertidige.

Så startet et vennepar en hudpleieserie.

Stine og André Ankerstjerne er begge leger med andre spesialiseringer enn hud, men ønsket å lage en enkel hudpleieserie som kunne bygget opp hudens egne forsvarsmekanismer og hudbarrieren istedenfor å bryte den ned, og som Stine Ankerstjerne selv kunne bruke på sin problemhud.

– For meg betyr en sunn og frisk hud en hud som er hel og motstandsdyktig, uten sår, eksem eller tørre områder, sier Stine Ankerstjerne (38).

FAKTA:VANLIGE HUDPROBLEMER

 

Akne/kviser: Oppstår når hårsekker tilstoppes med talg og blir betent.

Eksem: Kløende, rød, tørr og flassende hud. Kan ha flere årsaker.

Rynker: Oppstår som en naturlig følge av aldring, men kan forsterkes og fremskyndes av sol, røyk og andre livsstilsfaktorer.

Pigmentflekker: Brune flekker som skyldes soleksponering eller hormonell påvirkning.

Rosacea: Kronisk betennelse i huden som gjør den rød og av og til kvisete.

Perioral dermatitt: Kviselignende utslett rundt munnpartiet.

 

BYGG BARRIERER

Hudens oppgave er å beskytte alt innenfor mot blant annet infeksjoner og væsketap. Det ytterste hudlaget kalles overhuden eller barrieren. Her, i overflaten, skal et samspill av fettstoffer, celler, proteiner og bakterier virke for å hindre at vær, vind, forurensning og smittestoffer trenger videre inn i systemet.

Det er også her alt kommer til syne: rynker som er dannet lenger ned i huden, utslett, pigmentflekker, store porer og kviser, som det er fristende å gå til angrep mot med både kjemiske og mekaniske virkemidler.

Men hudbarrieren er sårbar. Mange ender opp med å skyte spurv med kanoner, og skrubber og vasker vekk alt som egentlig skal beskytte uten å tilbakeføre det rette.

Blir huden for tørr, kan den stramme og bryte ut i eksem, men den kan også kompensere med å produsere for mye talg og gi kviser. Og dekker man den til med feil type fett og fuktighet så den ikke får puste, kan resultatet også bli urenheter.

Og når problemer først oppstår, er manges første tanke å løse dem med enda mer hudrens, skrubbing og påføring.

– Det blir en ond sirkel, sier Stine Ankerstjerne.

– Hudens beskyttende funksjon blir ødelagt og barrieren blir mer som en sil som ikke holder væsken på plass. Den blir dehydrert, slapp og mer sårbar. Det som ofte skjer, er at folk får kviser fordi huden blir uttørket og beskytter seg med økt talgproduksjon. Mange tenker at nå må de vaske og behandle med sterke produkter, men det tørker bare ut huden enda mer, sier hun.

For Rakel Olsen har det å minimere bruken av hudpleieprodukter betydd en ende både på plaget hud og dyre, tidkrevende hudpleierbesøk.

– Jeg har ikke brukt så lite tid på huden min på flere år. Jeg bare tar dem på og så er jeg ferdig og huden er finere enn den har vært på lang tid, sier hun.

Syrlig overdrivelse. – Jeg har inntrykk av at når pasientene kommer til meg, har de en hel remse av ting de bruker. For det første er det penger ut av vinduet, og mange av produktene er smør på flesk. For meg er det rart å bruke en sterk syre og tretinoin, for eksempel, sier Miray Al-Mustafa (35).

 

FAKTA:HUDPLEIE-ORDLISTE

Toner: Væske som renser porer og gjenoppretter hudens pH-verdi etter rens.

Essens: En blanding av serum og toner som skal reparere, regenerere og gi fukt til huden. Påføres ren hud.

Serum: Hudpleieprodukt med høy konsentrasjon av aktive virkestoffer.

Eksfoliering: Fjerning av døde hudceller, enten ved en fysisk skrubb med små partikler eller kjemisk skrubb i form av syrer.

AHA-og BHA-syrer: Syrer som kan bidra til å lindre akne og fjerne alderstegn i huden. Best dokumentert er glykolsyre fra sukker og melkesyre, samt salisylsyre. Sistnevnte har dokumentert effekt på akne.

Retinoider: A-vitaminsyrer som har dokumentert effekt både på akne, store porer, solskader, rynker og ujevn hudtone. Finnes i forskjellige konsentrasjoner, fra strengt regulerte pillekurer til kosmetiske produkter som kan kjøpes over disk.

C-vitamin: Antioksidant som kan ha en positiv effekt på huden.

Al-Mustafa er lege i spesialisering i hudsykdommer og arbeider ved Aleris og A-Medi.

Hun mener koreanske skjønnhetsprodukter har slått gjennom fordi koreanske kvinner jevnt over har en fin hud, samt at mange produktene bruker botaniske og naturlige ingredienser som slår an nå.

– Selvfølgelig, med et 7–10-stegsregime med aktive ingredienser får du jo resultater, hvem får ikke det når de får nok fukt, eksfolierer og bruker solkrem? spør hun.

Også hun anbefaler en minimal hudpleierutine.

– Det alle trenger uansett type hud og alder, er rens, en fuktighetskrem og en solkrem. Alt det andre kommer i tillegg, sier Al-Mustafa.

Og «alt det andre» må skreddersys og ofte kjøpes på resept ved for eksempel akneproblematikk.

En student med moderate kviseproblemer gir hun gjerne en resept på et produkt som inneholder stoffene adapalen og benzoylperoksid – alternativt en rens med salisylsyre og et retinolprodukt som forsiktig skal trappes opp for å minimere irritasjon.

En kvinne i slutten av 30-årene som generelt bare vil se bedre ut, vil hun be rense huden godt og legge på litt vitamin C-serum før fuktighetskrem og solkrem, pluss påføre en krem med retinol om kvelden i vinterhalvåret.

En middelaldrende mann med samme ønske, vil få en hudpleieprotokoll ganske lik tenåringers: Rens med salisylsyre og … retinol.

– Retinol is the king of topicals når det gjelder hudpleie, sier Al-Mustafa.

– Det er et godt produkt som passer veldig mange hvis det er brukt riktig og etter indikasjon.

Hudlege Lützow-Holm uttrykker derimot litt mer forbehold når det gjelder allmenn bruk av retinoider.

– De har så lav molekylvekt at de kan lure seg ned i lærhuden, sier han.

– Det er nok ikke så dumt å bruke. Man får ryddet bort noen umodne celler ved å speede huden opp til å nydanne seg raskere. Både optisk og i realiteten får du en hud som kanskje kan kaste ut celler som kan finne på litt faenskap i form av celleskader, sier han.

– Men om det er en risiko for å bli mer allergisk fordi huden er i stadig reparasjon, vet vi ikke. Det er et dilemma mellom å åpne huden for potensiell negativ påvirkning av stoffer versus å oppnå det utseendet man ønsker. Men folk må få gjøre en handel, og om det ikke har med helse å gjøre, er a-vitaminprodukter noe av det mest fornuftige, sier han.

https://www.dn.no/d2/kosmetikk/hudpleie/kollagen/nutrikosmetikk/salget-av-spiselige-skjonnhetsprodukter-tar-av/2-1-74937